Optimer avlingen din
Potetforsøk er notorisk vanskelige å gjennomføre, og resultatene varierer ofte betydelig fra år til år — avhengig av vær, sort, smittepress og lokalitet. Det er derfor vanskelig å trekke generelle konklusjoner fra ett enkelt forsøk.
For å si noe mer robust om sammenhengen mellom tørråteangrep og avlingstap, har forskere fra Institutt for agroøkologi ved Aarhus Universitet samlet data på tvers av 18 forsøk med alle ledd og gjentak. Grafen nedenfor viser hva dette samlede datasettet avslører: det er en klar og konsekvent sammenheng mellom sykdomsnivået målt som AUDPC (areal under sykdomskurven) opp til én måned før høst og det endelige stivelsesutbyttet (hkg/ha).
Jo høyere sykdomsnivå — jo lavere avling. Og kurven er bratt i starten: Selv relativt lave angrepsniåer koster målbart avlingstap. Dette understreker at effektiv og rettidig bekjempelse lønner seg — ikke bare for å unngå store tap, men også for å beskytte det fulle avlingspotensialet.
Kilde: Bent J. Nielsen & Niels Holst, Institutt for agroøkologi, Aarhus Universitet, Potetworkshop desember 2017.
Med utgangspunkt i de 18 forsøkene er det mulig å beregne en teoretisk kurve som viser forventet stivelsesavling som funksjon av tørråtenivået i slutten av august. Kurven gir et konkret svar på hva selv et moderat angrepsniåe faktisk koster per hektar.
Med en aktuell stivelsespris på 0,70 EUR/kg stivelse blir sammenhengen tydelig: selv et relativt beskjedent angrep på 5% tørråte kan redusere avlingen med opptil 7 hkg stivelse per hektar — tilsvarende et tap på knapt 489 EUR/ha. Dette understreker at presis og rettidig behandling ikke bare handler om å unngå de store angrepene — hvert prosentpoeng tørråte som forebygges, betaler seg direkte.
Kilde: Bent J. Nielsen & Niels Holst, Institutt for agroøkologi, Aarhus Universitet, Potetworkshop desember 2017. Stivelsespris: 0,70 EUR/kg stivelse.
Nøkkeltall fra forsøkene
- Hver uke tørråten kan forsinkes gir et meruttbytte på ca. 5 hkg stivelse per hektar — tilsvarende 349 EUR/ha ved en stivelsespris på 0,70 EUR/kg.
- I slutten av august er sammenhengen direkte: for hvert prosentpoeng potettørråte taper man tilsvarende 1% i stivelsesavling.
Hva kan en Danfoil-sprøyte gjøre for bunnlinjen din?
Som forsøkene nedenfor viser, kan Danfoils luftassisterte teknologi typisk forsinke tørråteangrep med én uke og redusere angrepsniået ved slutten av august med 5–10 prosentpoeng sammenlignet med konvensjonell sprøyting. Omregnet til kroner tilsvarer det:
- Én ukes forsinkelse av angrepet: ~349 EUR/ha
- 5–10% mindre tørråte sent i august: ~489 – 977 EUR/ha
For en gård med 100 ha poteter betyr det et potensielt meruttbytte på 34 900 – 97 700 EUR per år — ikke ved å bruke mer aktivstoff, men utelukkende ved å utnytte det bedre med Danfoils applikasjonsteknologi.
Overgang fra konvensjonell til Danfoil luftassistert sprøyting tjener seg raskt inn.
Senskader kan behandles mer effektivt med luftassistanse
Ved bekjempelse av bladråte er det avgjørende å behandle i tide og forebyggende for å beskytte bladene før angrepet utvikler seg. Effektiv sprøyting handler derfor om å få plantebeskyttelsen jevnt fordelt på bladene i hele avlingen, slik at hver behandling utnyttes optimalt. Luftassistanse kan forbedre bladdekningen, selv ved lavere vannmengder, fordi luftstrømmen får bladene til å bevege seg under sprøytingen, slik at blader som ellers er dekket av andre blader, også blir truffet av sprøyten. Ved konvensjonell sprøyting kan blader som dekkes under behandlingen, senere bli eksponert når avlingen beveger seg i vinden, slik at de blir ubeskyttet. I Landsforsøkene 2025 sammenlignes luftsprøyting med 50 l/ha med hydraulisk sprøyting med 250 l/ha, og her er det en klar forskjell i utviklingen av mugg.
Utvikling av bladskimmel i 2025
50 % dose
100 % dose
Viktig: Eksperimentet dokumenterer en statistisk signifikant reduksjon i mugginfeksjon ved bruk av luftsprøyting – og viser at luftassistanse gir en mer effektiv behandling av poteter.
Forsøkene viser at luftassistert sprøyting gjennomgående reduserer utviklingen av bladskimmel sammenlignet med konvensjonell sprøyting. Ved full dose ble det bare observert 2 % mugg ved luftassistert sprøyting sammenlignet med 6 % ved hydraulisk sprøyting, noe som tilsvarer ca. 65 % lavere restangrep, og den samme trenden ble observert ved redusert dose. Resultatene viser at luftassistert sprøyting gir mer effekt per liter sprøytevæske og dermed en sterkere og mer robust beskyttelse gjennom hele sesongen.
| Sprøyteteknikk | Dosering | Bladmugg, prosent | Stivelse, % | hkg knoller | hkg stivelse | DKK/ha |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. Ubehandlet | 97 | 20,6 | 453 | -42 | -21.944 | |
| 2. Hydraulisk sprøyte | 100% | 6 | 22,7 | 146 | 136 | 70.512 |
| 3. Hydraulisk sprøyte | 50% | 62 | 22,0 | 113 | -11 | -5.720 |
| 4. Luftsprøyte | 100% | 2 | 23,1 | 152 | 4 | 2.184 |
| 5. Luftsprøyte | 50% | 40 | 22,5 | 124 | -6 | -2.964 |
Viktig: Rapporten nevner også en trend mot høyere utbytte.
Konklusjon: Forsøket viser at bedre muggkontroll også kan sees i høsteutbyttet. Ved full dosering ble det høstet 152 hkg knoller per hektar med luftsprøyte sammenlignet med 146 hkg med konvensjonell sprøyte, med et noe høyere stivelsesinnhold. Dette tilsvarer en meravling på ca. 4 hkg per hektar, noe som i forsøket gir ca. 2 000 DKK ekstra per hektar (≈ 270 € per hektar). Kort sagt: bedre dekning betyr at en større andel av behandlingene dine ender opp som meravling og bedre økonomi på bunnlinjen.
Utvikling av bladskimmel i 2022
50 % dose
100 % dose
Konklusjon (2022): Begge forsøkene viser det samme bildet: luftassistanse gir gjennomgående mindre mugg enn konvensjonell hydraulisk sprøyting – både ved 50 % dose og 100 % dose. Det er spesielt verdt å merke seg at i praksis kan en 50 % dose med luft være lavere enn en 100 % dose med konvensjonell teknologi. Med andre ord: du får større effekt per behandling, sterkere beskyttelse og et oppsett som kan hjelpe deg å nå målet ditt med mindre innsats.
| Sprøyteteknikk | hkg knoller per ha | hkg stivelse per hektar |
|---|---|---|
| Hydraulisk sprøyte 100% | 592,5 | 123,2 |
| Hydraulisk sprøyte 50% | -45,8 | -10,4 |
| Luftsprøyte 100% | 3,3 | 0,7 |
| Luftsprøyte 50% | -23,4 | -1,5 |
Konklusjon: Når du kombinerer luftassistanse med en mer målrettet behandling, kan du i praksis oppnå en effekt som ligger nært på det man normalt forventer ved 100% dose med konvensjonell sprøyting – selv ved redusert dose. Det er akkurat den typen robusthet som gir verdi i åkeren: mer "bitt" per liter, mer sikkerhet i dekningen og mulighet for å holde nivået når du vil optimalisere forbruk, logistikk og kapasitet.
Større innvirkning fra plantevern
Mer verdi per hektar
Mer fortjeneste per hektar
Hva betyr dette i praksis?
Ved å gå over til sprøyting fra luften kan du redusere miljøpåvirkningen, få mer ut av plantevernet og øke avkastningen per hektar. Lavere vannmengde betyr også høyere kapasitet og færre påfyllinger, noe som bidrar til en mer effektiv drift og en bedre bunnlinjeøkonomi.
Glyfosat til nedvisning av frøgrasavlinger — Danfoil utnytter aktivstoffet bedre
Frøgrasavlere har lenge erfart at glyfosat til nedvisning fungerer bedre med luftassisterte sprøyter. Høsten 2021 gjennomførte VKST Planteavl — med støtte fra Søgaard Fonden og i samarbeid med bonde Lars Andersen, Haslev — to uavhengige markforsøk for å undersøke dette systematisk. Forsøkene sammenlignet fire sprøyteteknikker i henholdsvis rødsvingel og strandsvingel. Resultatene bekrefter erfaringer fra praksis og dokumenterer at Danfoil luftsprøyten gir markant bedre nedvisning — og åpner mulighet for å spare opp til 50% glyfosat sammenlignet med konvensjonell sprøyting.
Best i test
Halv dose — samme effekt
Lav vannmengde — høy kapasitet
Konklusjon fra forsøket: „Det er mulig å spare glyfosat ved nedvisning av rødsvingel med en luftsprøyte. 360 g/ha med Danfoil gir samme nedvisningseffekt som 720 g/ha med konvensjonell teknologi.” — Christian Rabølle, maskinkonsulent, VKST Planteavl. Magasinet Mark, februar 2022.
Om forsøket
Forsøkene hadde åtte behandlinger med fire gjentak og dekket doser på 360 og 720 g glyfosat per ha — langt under normal praksis på 1 080–1 440 g/ha — nettopp for å synliggjøre forskjeller i sprøyteteknikk. Danfoil kjørte med 40 l/ha og 15 mbar lufttrykk. De konvensjonelle leddene brukte 120–240 l/ha. Nedvisningen ble vurdert manuelt og med NDVI-reflektansmåling tre og syv uker etter behandling.
I rødsvingel — den vanskeligste arten å dekke, med tynne runde blader — var forskjellen tydeligst. Danfoil med lav dose (360 g/ha) lå statistisk sikkert over alle konvensjonelle ledd med lav dose, og på nivå med konvensjonelle ledd ved full dose. Tvilling luftassistanse (Hardi LD02) viste derimot ingen statistisk sikker forskjell fra konvensjonell sprøyting — det er Danfoils spesifikke applikasjonsteknikk som gjør forskjellen.
Hva betyr dette i praksis?
Med en Danfoil luftsprøyte kan du nedvisne frøgrasavlinger med halvparten så mye glyfosat og likevel oppnå effektiv nedvisning. Kombinert med en vannmengde på bare 40 l/ha får du en sprøytekapasitet som er vanskelig å matche med konvensjonell teknologi. For større frøgrasprodusenter kan investeringen i en Danfoil luftsprøyte raskt tjene seg inn gjennom reduserte kjemikalkostnader, lavere vannmengde og høyere daglig kapasitet.
Kilde: VKST Planteavl, maskinkonsulent Christian Rabølle. Forsøk gjennomført høsten 2021 med støtte fra Søgaard Fonden. Publisert i Magasinet Mark, februar 2022.
Vitenskapelig dokumentasjon: lavere vannmengde øker effekten markant
De danske markforsøkene støttes av uavhengig internasjonal forskning. En feltstudie fra North Dakota State University (Ramsdale, Messersmith & Nalewaja, Weed Technology 2003) dokumenterte systematisk hva som skjer når vannmengden reduseres fra 190 til 23 l/ha ved glyfosatbehandling: effektiviteten nesten fordobles, og dosene kan reduseres med minst en tredjedel og oppnå samme effekt. Grafen er rekonstruert fra regresjonsligningene i forsøket.
Konklusjon fra forsøket: Bruk av 23–47 l/ha (Danfoil) nesten fordobler effekten sammenlignet med 190 l/ha ved samme dose. Alternativt kan glyfosatdosen reduseres med minst ⅓ og oppnå samme bekjempelsesgrad. Dette gjelder uavhengig av dysevalg og bekreftes på tvers av fire forsøksarter og tre år.
Kilde: Ramsdale BK, Messersmith CG, Nalewaja JD. „Spray Volume, Formulation, Ammonium Sulfate, and Nozzle Effects on Glyphosate Efficacy.” Weed Technology 17(3):589–598. 2003.
Sprøytekapasitet – lav vannmengde gir massiv gevinst
Rettidig sprøyting er en av de viktigste faktorene for god effekt i plantevern. Men været er ofte en begrensning: vindig vær reduserer antall mulige sprøytetimer markant, særlig i travle perioder som vår og høst. En modellberegning utført av Aarhus Universitet i samarbeid med Danfoil dokumenterer at den mest effektive enkeltmåten å øke sprøytekapasiteten på er å redusere vannmengden — nøyaktig det Danfoil luftsprøyten er konstruert for.
+55% kapasitet
−26% kostnader
+77% kapasitet
Modellberegning: effekt av fire parametere på kapasitet og økonomi
Beregningen er utført på en konkret større gård med 1 562 ha (640 ha poteter, 135 ha frøgras, 787 ha salgsavlinger). Utgangspunktet er en konvensjonell sprøyte med 4 000 l tank, 36 m bom, 200 l/ha og 8 km/t. Tabellen viser den prosentvise endringen ved hvert tiltak.
| Sammenligningsscenarier | ★ Danfoil-scenarier | |||
|---|---|---|---|---|
| Parameter | Større tank 4 000 → 12 000 l |
Høyere hastighet 8 → 14 km/t |
Lav vannmengde 200 → 50 l/ha |
Tank + lav vann kombinert |
| Sprøytekapasitet | +47% | +11% | +55% | +77% |
| CO₂-utslipp | +18% | — | −29% | +2% |
| Tid til vegtransport | −56% | 0 | −62% | −76% |
| Samlede kostnader inkl. avskrivning |
−6% | −9% | −26% | −10% |
| Samlet tidsforbruk | −32% | −10% | −36% | −44% |
| Investering i ny sprøyte 1) | +208% | 0 | +130% | +260% |
1) Prosentvis økning i anskaffelseskostnad for sprøyte sammenlignet med utgangspunktet (4 000 l / konvensjonell). Grønn = forbedring, gul = høyere investering.
Konklusion: Reduksjon av vannmengden fra 200 til 50 l/ha øker kapasiteten med 55% og senker de samlede driftskostnadene med 26%. Det er nøyaktig den vannmengden en Danfoil luftsprøyte arbeider med — og gevinsten oppnås uten å gå på kompromis med effekten av behandlingen.
Kilde: SEGES Innovation & Aarhus Universitet. „Maksimal effekt og minimal avedrift med luftsprøyter”, versjon 2, november 2024. Modellberegning utført av Aarhus Universitet, Institutt for elektro- og datateknikk.
Soppbekjempelse i hvete – mer avling med 5× mindre vann
I 2013 deltok Danfoil i Landsforsøkene (Serie 090891313) med det formål å belyse effekten av soppsprøyting med lav vannmengde ved bruk av Danfoil sprøyte sammenlignet med konvensjonell sprøyteteknikk. Forsøket ble gjennomført i hvete, sort Hereford, og soppmiddelet Bell (0,3 l/ha) ble anvendt to ganger – i vekststadium 39 og 55–61. Begge teknologier brukte identisk dose og timing; kun vannmengde og sprøytetype varierte. Forsøket er gjennomført med en 24 meters Danfoil trailersprøyte og en konvensjonell 24 meters trailersprøyte.
Avlingsmålingen viser en klar konklusjon: Danfoil sprøyten oppnådde et meravling på 4,7 hkg/ha med kun 40 l/ha vann – mot 3,3 hkg/ha med konvensjonell sprøyte ved 200 l/ha. Det tilsvarer 42% høyere meravling med Danfoil, selv om vannmengden er fem ganger lavere.
+4,7 hkg/ha
+1,4 hkg mer enn konvensjonell
5× lavere vannmengde
Effekt av forskjellige vannmengder ved forskjellig sprøyteteknikk
Kilde: Landsforsøkene 2013, Serie 090891313. Hvete, sort Hereford. Bell 0,3 l/ha i vekststadium 39 og 55–61. Høstet 26. august 2013.
| Sprøytetype | Vannmengde | Avling (hkg/ha) | Meravling (hkg/ha) |
|---|---|---|---|
| Ubehandlet | — | 83,7 | — |
| Konvensjonell sprøyte | 200 l/ha | 87,0 | +3,3 |
| Konvensjonell sprøyte | 150 l/ha | 86,8 | +3,1 |
| Danfoil luftsprøyte | 40 l/ha | 88,4 | +4,7 |
Konklusion: "Med en Danfoil sprøyte er man i stand til å oppnå en høyere effekt med 40 l/ha i form av en meravling på 1,4 hkg, enn tilfellet er med en konvensjonell sprøyte med 200 l/ha. Vannmengden har derfor ingen innflytelse på soppbekjempelsen når man sammenligner Danfoils sprøyteteknologi med den konvensjonelle."
Kilde: Landsforsøkene 2013, Serie 090891313. Dansk Landbruksrådgivning. Forsøksavling: hvete, sort Hereford. Sprøytet 4. juni og 17. juni 2013. Høstet 26. august 2013.
Sprøyteteknikk i poteter – Danfoil sikrer best dekning midt i toppen
I juli 2007 gjennomførte Dansk Landbruksrådgivning, Landscentret, en FarmTest (nr. 84) med det formål å belyse hvilke sprøyteteknikker som sikrer den beste og mest ensartede avsetning øverst og midt i potettoppene. En ensartet dekning av alle blader er avgjørende for effektiv bekjempelse av potetskimmel, da midlene overveiende har kontaktvirkning. Tre sprøytetyper inngikk i undersøkelsen: en tradisjonell åkersprøyte (Hardi) med fire dysetyper, en luftassistert Hardi TWIN og en Danfoil ConCorde luftsprøyte.
Avsetningen ble målt ved hjelp av sporstoffet natrium fluorescein avvasket fra blader tatt øverst og midt i potettoppen. Resultatene er omregnet til µl/m² bladareal normalisert til 1 liter stoff pr. ha, slik at de tre sprøytetypenes svært forskjellige vannmengder (50–200 l/ha) kan sammenlignes direkte.
Størst avsetning midt i toppen
50 l/ha
God dekning i topp og midten
Avsetning på potettopp – 1 liter dosert pr. ha
Kilde: FarmTest nr. 84, 2007. Målt ved 2–3 m/s vind, gjennomsnitt av seks målinger pr. behandling. Avsatt sporstoff normalisert til 1 l/ha for direkte sammenligning på tvers av vannmengder.
Oppsummering av resultater
| Sprøytetype | Vannmengde | Avsetning øverst | Avsetning midt |
|---|---|---|---|
| Tradisjonell (flatsprededyse) | 200 l/ha | Moderat | Lav |
| Tradisjonell (komp. luftinjeksjonsdyse) | 200 l/ha | God | Lav |
| Hardi TWIN luftassistanse | 120 l/ha | God | Moderat |
| Danfoil luftassistert sprøyte | 50 l/ha | God | Best |
Konklusion: Luftassistanse og luftsprøyte gir økt avsetning øverst i potettoppen sammenlignet med tradisjonell sprøyte. Danfoil sprøyten gir markant den største avsetningen midt i potettoppen – og oppnår dette med kun 50 l/ha mot 200 l/ha for en konvensjonell åkersprøyte. Det ses ikke økt avsetning ved å øke vannmengden utover 50 l/ha for Danfoil, 120 l/ha for Hardi TWIN eller 200 l/ha for konvensjonell sprøyte.
Bemærk: Det er stor variasjon på målingene i forsøket, og det er ikke mulig å skille teknikkene med statistisk sikkerhet. Resultatene peker dog konsekvent i den samme retningen.
Kilde: FarmTest nr. 84, 2007. "Sprøyteteknikk i poteter." Niels Enggaard Klausen & Hans Henrik Pedersen, Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret, Planteproduksjon / AgroTech. ISSN: 1601-6777.
Nedvisning av poteter – dramatisk forskjell på de nedre bladene
Forsøk fra Statens Planteavlsforsøk, Flakkebjerg (Ole Permin, 1991), dokumenterer nedvisningseffekten av Reglone (diquat) i poteter med Danfoil luftassistert sprøyte (30 l/ha) sammenlignet med hydraulisk sprøyte (270 l/ha). Nedvisning måles i prosent dekning fordelt på fire plantezoner: nedre og øvre blader samt nedre og øvre stengler. Effektiv nedvisning av de nedre delene av planten er avgjørende for å stoppe potetskimmel og redusere risikoen for smitte av knollene.
Danfoil oppnår statistisk signifikant bedre nedvisning på de nedre delene av planten – og dette med kun en niendedel av vannmengden.
83 % vs. 22 %
30 vs. 270 l/ha
God dekning overalt
Nedvisning av poteter – % dekning per plantezone
Konklusion: Danfoil luftassistert sprøyte med 30 l/ha oppnår signifikant bedre desiccation av poteter enn hydraulisk sprøyte med 270 l/ha – spesielt på de nedre blader og stengler, som er vanskeligst å nå med konvensjonell sprøyteteknikk. Den lavere vannmengden og luftassistansen sikrer effektiv penetrasjon ned i avlingen.
Kilde: Ole Permin, Statens Planteavlsforsøk, Flakkebjerg. Publisert: 8. Danske Planteværnskonference 1991. Verdier avlest fra diagram i kildemateriale.
Deposisjon i vinterhvete – Danfoil utnytter aktivstoffet bedre
Forsøk med vinterhvete på stadium 10 (aksbeskyttelse) sammenligner deposisjon av aktivstoff på fire successive blader med tradisjonell flatsprederdyse (dyse nr. 14, 150 l/ha, 3 bar) og Danfoil luftassistert sprøyte (30 l/ha, 35 cm VS lufttrykk). Deposisjonen er målt som µg aktivstoff per blad. Danfoil deponerer ca. 75 % av den utsprøytede mengden direkte på plantene mot ca. 50 % for tradisjonell sprøyte – og oppnår dermed bedre dekning på samtlige blader med kun en femtedel av vannmengden.
75 % vs. 50 %
7,0 vs. 4,0 µg
30 vs. 150 l/ha
Deposisjon av aktivstoff per blad – vinterhvete stadium 10
Tradisjonell dyse: ~50 % avsetning på planter — resten faller på jordoverflaten.
Danfoil: ~75 % avsetning på planter — markant lavere tap til jord.
Konklusion: Danfoil avsetter ca. 75 % av aktivstoffet direkte på plantene mot ca. 50 % med tradisjonell flatsprederdyse. Med fem ganger lavere vannmengde (30 vs. 150 l/ha) oppnås bedre beskyttelse på alle blader – og med markant redusert tap til jordbunnen.
Kilde: Danfoil informasjonsmappe. Avsetningsforsøk, vinterhvete stadium 10. Trad. flatsprederdyse nr. 14 (150 l/ha, 3 bar) vs. Danfoil (30 l/ha, 35 cm VS). Verdier avlest fra diagram i kildemateriale.
Meldugg i vårbygg 1989 – Danfoil oppnår bedre effekt ved redusert dose
I 1989 gjennomførte Statens Planteavlsforsøk et forsøk med bekjempelse av meldugg (Blumeria graminis) i vårbygg ved hjelp av soppmiddelet Tilt Top (propikonazol + fenpropimorf) i tre dosetrinn: 0,60 l/ha, 0,30 l/ha og 0,15 l/ha. Tre sprøytetyper inngikk i forsøket: Hardi hydraulisk, Hardi Twin og Danfoil luftsprøyte. Melduggdekning (%) ble registrert fem ganger i løpet av sesongen fra begynnelsen av juni til midten av juli. Forsøket er publisert i 8. Danske Plantevernkonferanse 1991.
Diagrammet nedenfor viser forløpet for den laveste dosen (0,15 l/ha), hvor forskjellen er statistisk sikker (LSD = 3,8) ved den avsluttende registreringen den 13. juli.
Statistisk signifikant
Dosereduksjon mulig
Konsekvent bedre
Melduggdekning (%) over sesongen – Tilt Top 0,15 l/ha
Konklusion: Danfoil gir statistisk signifikant bedre melduggbekjempelse ved den laveste dosen (0,15 l/ha) sammenlignet med hydraulisk sprøyte (LSD = 3,8). Resultatene antyder at dosen kan halveres med Danfoil uten å gå på kompromiss med bekjempelseseffekten – en viktig fordel for økonomi og miljø.
Kilde: Forsøk A, 1989. Tilt Top (propikonazol + fenpropimorf). Statens Planteavlsforsøk. Publisert: 8. Danske Plantevernkonferanse 1991. LSD-verdi (13. juli) = 3,8. Verdier avlest fra diagram i kildemateriale.
Sukkerbeter – Danfoil gir opptil 7× flere dråper på bladundersiden
Forsøk med avsetning i sukkerbeter sammenligner dråpeavsetning på bladets over- og underside med hydraulisk sprøyte (dyse 4110-14, 180 l/ha) og Danfoil luftsprøyte (40 l/ha). Avsetningen er målt som antall dråper per cm² og gjennomsnittlig dråpestørrelse (mm) på henholdsvis bladoversiden og bladundersiden.
Danfoil gir markant bedre dekning på begge sider – og særlig på bladundersiden, som er avgjørende for bekjempelse av bladlus og sopp, som trives i ly på undersiden av bladene.
2,7× flere dråper
6,7× flere dråper
Finere dråper
Dråpeavsetning i sukkerbeter – dråper per cm²
| Dråpestørrelse | Hydraulisk (4110-14) | Danfoil |
|---|---|---|
| Bladoverside – gj.sn. diameter | 0,40 mm | 0,15 mm |
| Bladunderside – gj.sn. diameter | 0,10 mm | 0,10 mm |
Konklusion: I sukkerbeter gir Danfoil luftsprøyten 2,7 ganger flere dråper på bladoversiden og 6,7 ganger flere dråper på bladundersiden sammenlignet med hydraulisk sprøyte – og oppnår dette med 40 l/ha mot 180 l/ha. Den markant økte dekningen av bladundersiden er særlig viktig for bekjempelse av bladlus og soppsykdommer.
Kilde: Danfoil informasjonsmappe. Deposisjonsforsøk i sukkerbeter. Hydraulisk sprøyte (dyse 4110-14, 180 l/ha) vs. Danfoil (40 l/ha).